 |
|
|
 |
|
En siste hilsen fra mor og far
Leo, kjære gutten vår...Lille Spurven som de fleste kjente deg som. Bitteliten, trofast, god og uendelig kjærlig!
Den 28. mars i 2004 ble du født, en deilig solskinns søndag, det var deg, søster Stella og bror Simba som kom den formiddagen.
Her ligger Leo i midten, trygg og god! Snille mamma`min, som alltid passet på oss!
Dessverre mistet dere mamma`n deres etter bare 14 dager, slik at vi mennesker ble mamma for dere 3 søsken, og det siste vi lovet deres mamma, var at dere aldri skulle skilles. Det ble dere heller ikke, i disse årene har vi vært så utrolig lykkelig for at vi fikk ha dere hos oss alle 3 søsken, friske og raske.
Vi knyttet utrolig sterke bånd til dere små, dere ble barna våre, skikkelig hjertebarn og dyrebare skatter!
Forsiktige Spurven og stoor leke...
Ved mammas fot er det trygt ute på "eventyr"
Dere koste dere sammen, ingen krangling mellom dere søsken, og du, Spurven, ble den aller minste, men størst i ditt eget hode. Du var en slik god gutt, du likte deg aller best på et fang, eller på en lun plass. Som din kjære mamma, likte du ikke de store utfordringene i livet, det var tryggest med faste rutiner.
I alle år har dere fulgt med oss nesten over alt, aldri har vi sovet i sengen uten dere, og dette satte du stor pris på, gjemme seg under dynen, ja, det var lykken for deg!
Du var en gutt som alle ble glad i, med ditt milde vesen, sjarmerte du alle som kom i kontakt med deg, og et fang var alltid godt.
Du hadde dine egne rutiner. Frokosten var viktig, hentet deg en munnfull tørrfor som du la på et lurt sted, og dette var veldig viktig. Noen slike runder hadde du hver morgen, og etterpå ville du gjerne inn i "garasjen" din som var ved pappas venstre side i stolen, der fikk du akkurat plass til å rygge inn. Da var du fornøyd, gutten!
Det var kjekt da solen skinte, her koser jeg meg!
Du var ingen ballgutt som bror Simba, du tok deg noen løpeturer, men ballen var ikke noe gøy, bedre å løpe fritt, snuse og løfte foten der luktene var gode.
Her ligger jeg og koser meg med Sasha, er såå glad i henne, jeg..
Du har aldri vært syk, din siste friske dag her på jorden, løp du rundt i hagen og koste deg på din måte. Glad, med viftende hale og helt i toppform.
Det var en god dag, Spurven, selv solen skinte!
Men da kveldingen kom, var det en uforsiktig gjest som skulle besøke oss, vi skulle passe 2 hunder. Da du traff jentehundene, hilste du på din sedvanlige blide måte, løp og fant ut hvem disse kunne være.
Matmoren til hundene skulle hente bagasje i bilen, og da hun skulle inn porten igjen, ropte jeg at hun måtte vente til dere var gått litt vekk fra porten, men slik gikk det ikke. Gjesten hastet inn uten at jeg hadde fått dere bort, og i all hasten, rev hun med seg søplespannet som deiset ned over deg, kjære Spurv!
Jeg ilte til og rev bort spannet, og der under lå du med forvridd hode, og tungen var lilla og hang ut av munnen din. Det synet er brent fast i minnet mitt for resten av livet!
Jeg løp inn i stuen med deg, og ringte til pappa`n din, for jeg var i sjokk og bare skrek. Pappa kom, han pustet liv i deg og fikk hjertet ditt til å slå igjen. Men du lå så merkelig, du ville ikke røre deg.
Veterinæren ble tilkalt, og hun hentet deg og mamma, vi måtte jo ta røntgen for å se om noe var brukket. Lettelsen var stor da bildene ikke viste tegn til brudd, men store smerter hadde du.
Smertestillende og væske ble du gitt, men bena dine kunne du ikke stå på mer. Om natten lå du og mamma på sofaen, du fikk varmepute, lå på myk pute med lun dyne rundt deg.
Iløpet av natten skulle jeg gi deg 120 ml. vann. Jeg sprøytet noen ml. inn i munnen din med jevne mellomrom. Hele natten lå jeg og fortalte deg hvor inderlig glad vi var i deg, strøk deg forsiktig over den vesle kroppen din, pratet og mintes alle årene fra du ble født.
Tidlig neste morgen var det ingen bedring, du tisset ikke. Mor ringte en bedre dyreklinikk, og dit skulle pappa ta deg med, du måtte jo få ut alt vannet som du hadde fått.
Da pappa reiste med deg, visste jeg at jeg hadde sett deg for siste gang, Spurven! Jeg var sikker på at den lille kroppen din ikke kunne reddes av de flinkeste veterinærer i verden, men den siste sjansen måtte du jo få!
Du ble kateterisert, fikk smertestillende og væske.
Du skulle ligge der dagen ut for å se om det kom bedring, pappa skulle hente deg om kvelden.
Telefonen fra Dyreklinikken kom om ettermiddagen, du var verre, hjernen din var svulmet opp, og de hadde ingen måte å behandle deg på.
Pappa`n din kjørte opp til deg og satt med deg, du kjente nesten ikke pappa igjen.
Du trakk ditt siste sukk, kjære Spurven før de fikk satt de siste sprøytene...
Du strødde stjerner, Leo, du ga oss så mye, og vi hadde håpet og trodd at vi enda skulle ha mange gode år med deg og søsknene dine, men du var den første vi mistet av våre 3 kjæreste skatter..
Frisk og glad håper jeg du igjen løper!
Det er så vondt, Spurven, vi savner deg sånn, dine søsken savner deg og, du var og er vår Spurv for bestandig, en som ligner deg er det ikke mulig å finne noen steder!
Kjæreste Spurven vår, vi er så inderlig glad i deg! Dette var en tragedie som aldri skulle skjedd deg, det er verst midt i savnet..
Vi skal alltid ha deg i hjertene våre, du har nok møtt din kjære mamma, der over Regnbuebroen, kan tro hun ble lykkelig da hun fikk treffe gutten sin igjen!
Sasha som du var så glad i, vil nok også kunne hoppe og danse med deg der...
Det finnes en bro mellom himmel og jord. På vår side av broen finnes et herlig sted med fjell og daler og deilige enger med grønt og saftig gress. I dette vesle, vakre landet, er det alltid solskinn og deilig vær, friskt vann og vakre blomster i alle regnbuens farger.
Når et elsket dyr dør kommer det til dette stedet. Syke og skadede dyr blir helet og friske igjen. Gamle og svake dyr blir unge igjen. Alle dyra er venner og leker sammen. Alt er bare fryd og gammen, med unntak av én ting, de savner sin spesielle venn fra livet på jorda. Så en dag er det ett av dyra som stopper opp i leken og lytter og ser inn i evigheten. Lyset er tent i de klare øynene, nesebora vibrerer og kroppen skjelver i glede. Plutselig løper han fra resten av dyra, flyr over de saftige engene, raskere og raskere. Du har blitt oppdaget! Når du og din spesielle venn møtes igjen, tar du ditt elskede kjæledyr i armene og klemmer ham inntil deg. Ditt ansikt blir kysset og slikket igjen og igjen og enda en gang får du se inn i din kjære venns trofaste blikk. Lang har adskillelsen vært i ditt liv, men minnet om din kjære venn har du båret i hjertet hele tiden. Så går dere sammen over Regnbuebroen for aldri mer å skilles.
Fort som vinden løper du og dine
Sammen med din elskede mamma og Sasha velger vi å tro du er lykkelig nå, det håpet må vi ha!
Vi møtes en dag igjen, Spurven!
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|