Sjelden men farlig
Har lenge tenkt å lage en side om Melkefeber hos hund, men da må man ha litt seriøs informasjon. Dette er vanskelig å finne noen steder, da melkefeber heldigvis er sjelden hos hund, men det forekommer, særlig på smårasene.
Selv har vi opplevd dette 3 ganger, hver gang med ulikt utfall. Første gangen endte melkefeberen med dødsfall, da veterinæren ikke var kjent med fenomenet.
2. gangen tilkalte vi veterinær hjem, han kjente heller ikke til det, og avfeide teorien om en begynnende melkefeber. Dette tilfellet endte med at tispen såvidt berget livet, da etter villmannskjøring til Veterinærvakt, og tilfeldigvis en veterinær som hadde studert emnet i England.
3. tilfellet opplevde vi for en drøy uke siden, da kjente vi symptomene svært godt igjen, og veterinæren som var på vakt, trodde det vi fortalte, men hadde aldri sett det på hund. Denne tispen klarte seg også, men de tispene som får dette, bør aldri mer få valper.
Den informasjonen jeg har klart å samle, har jeg fått av Norges Veterinærhøgskole, ved reproduksjonsavdelingen. Enda har jeg en spesialist å snakke med, men hun er vanskelig å få tak i, pga. mye forskning.
HVA ER MELKEFEBER?
Melkefeber er kalkmangel, dette høres egentlig ganske uskyldig ut, men svært alvorlig, og symptomene utvikler seg så raskt at mange tisper dør av dette.
Det interessante som nå er observert, er at man allerede under fødselen kan "fange" opp disponerte tisper, og gi hjelp forebyggende.
Kalsiumtilskudd under drektighet frarådes på det sterkeste, da dette kan frata tispen evnen til selv å danne kalsium. Ikke gi drektige tisper kalsium! Gi et så fullverdig for som mulig, men problemet hos småraser, er jo ofte at de ikke spiser nok, og derfor får i seg for lite kalsium.
Tidlige tegn på melkefeber, er ofte svake rier under fødselen, og at fødselen drar i langdrag. Har man en slik tispe med svake rier, og som er disponert for kalsiumbrist, vil ikke Oxytocin hjelpe på riene, i disse tilfeller hjelper kalsium og sukker. Dette skal man ikke gå igang med selv, dette er VETERINÆRJOBB!
Har du fått slik behandling hos vetrinær, en påskynder til riene, er det et godt råd å gi kalsiumtilskudd. Dette kan settes i sprøyter under huden, eller gis oralt.
Interessen for valpene kan også være mindre enn normalt, og ofte vil ikke tispen ligge ved diegiving, hun sitter, og ser noe fortumlet ut.
Selve MELKEFEBEREN inntrer som regel 2-6 uker etter fødselen. I denne perioden tror jo de fleste at alt har begynt å komme i "gjenge" med mor og valper...
Hvis man måler temperaturen til tispen etter fødselen, og i perioden fremover, ser man ofte at temperaturen er ca.1 grad lavere enn normalen hos hund. En hund har normaltemperatur på 38-38,5 grader.
Den lave temperaturen er også et veldig tidlig symptom, så jeg vil på det sterkeste anbefale å ta noen kontrollmålinger på en tispe som nylig har valpet!
Symptomene som kommer når melkefeberen er et faktum, kan også være diffuse og ligne andre infeksjons sykdommer, som f. eks. jurbetennelse. Pattene blir ofte svært store, dette er væskeansamlinger som starter, og vi har opplevd veterinær som har behandlet dette som jurbetennelse, og trodd alt var OK.
Noen tisper blir slappe, reagerer lite, bryr seg ikke om valpene, og er generelt sløve. Oppkast kan forekomme, diare og man ser tispen er dårlig på et vis, men ikke helt hva som er problemet.
Andre tisper starter med hurtig pust/pesing, skjelver og får kramper nesten umiddelbart. Dette går utrolig raskt, og man har DÅRLIG TID for å komme til veterinær! Hjerterytmen blir rask og ujevn, og krampene øker raskt på, og bevissheten reduseres kraftig.
FARE! VETERINÆR UMIDDELBART!!!
Når det er kommet til kramper, kan behandlingen være farlig også, da behandlingen er å gi kalsium enten under huden, eller intravenøst. Her har veterinærens dyktighet alt å si, for kalsiumen kan få hjertet til å slå så raskt at behandling gitt noe feil, kan være dødelig.
Dessverre er MELKEFEBER mest hyppig hos ku og sau, og det er få veterinærer som kjenner sykdommen hos hund!
Veterinærhøgskolen har kun sett forekomst av MELKEFEBER hos smårasene, og en overhyppighet hos dvergpinchere. Derfor synes jeg dette er så viktig å få med, da denne siden nettopp handler om småraser!
Har du ei lita tispe som venter valper, vær så snill å observer henne etter fødselen, og ikke tro alt er over og greit når fødselen er ferdig og valpene patter!
Det er så fort gjort å drenere ei lita tispe for kalsium, dessverre! Og man skal heller ikke gi kalsium forebyggende, så igrunnen bunner det hele i hvor flink man er til å tolke tispen sin.
Dessverre skjer nok mange uforklarlige dødsfall nettopp på grunn av MELKEFEBER! Håpet mitt er at veterinærer etterhvert skal finne mer ut at denne sykdommen rammer hunder, og ikke bare storfe!
Og jeg håper også at tisper som har vært rammet av melkefeber ALDRI mer blir satt i avl! Det er søtt med små hunder, men ikke for enhver pris!
Dette er så langt jeg har kommet i mitt forsøk på å finne ut av MELKEFEBER, men jeg satser på at jeg får enda mer utfyllende svar fra damen som virkelig har forsket på emnet, og kan gi enda mer informasjon.
I mellomtiden håper jeg denne lille informasjonen, kan hjelpe noen tisper der ute!