 |
|
|
 |
|
|
|
 |
Noe mange lurer på...
Nala, jenta som er utenom alt!
Etter å ha hatt endel drektigheter og valpefødsler over noen år, får vi utrolig mange spørsmål fra tispe eiere som skal pares, gå drektige og føde.
Spørsmålene er uendelige, uansett hvor mange gode valpebøker som er handlet inn og lest, det er ikke "sånn det står i bøkene" hører vi ofte.
Jeg tenkte å lage en liten side om våre opplevelser, kanskje det kan være til nytte for noen?
Bøker om drektighet og valping, er jo stort sett basert på alle raser, og smårasene kan ha avvik fra større hunderaser, og igjen...vi har tilgode å se 2 like fødsler!
Hver eneste tispe er unik, med sine egne måter å gjøre tingene sine på, men det er jo selvsagt mange fellestrekk som går igjen.
Mange ganger har f.eks. det tispe eiere hørt fra kyndige veterinærer vært temmelig skremmende.
Selvsagt underkjenner jeg ikke veterinærer, men jammen skal man også bruke sitt eget hode og sunne fornuft oppi det hele, det er liksom ingen klar "oppskrift" på verken hvordan tispene takler drektighetene sine, eller hvordan fødslene forløper.
Det hele starter jo med løpetiden, og de fleste leser og hører at det er når blødningene slutter at tispen kan ta seg. Dette er nok ikke helt korrekt, det har vi selv erfart. Enkelte tisper "står" bare etter etpar dagers blødning, og stiller seg klar for sin hanne. Det kan bli valper da også. Likedan helt på løpetidens siste dager, eller dager der hannen ikke lengre virker interessert. Plutselig kan man se paret henge sammen...og valper kan det bli
Våre puddeltisper pleier å føde mellom 58. og 60.dag, maltesertispen Alice gikk de vanlige 63 dagene. I de fleste bøker står det at en normal drektighet varer i 63 dager, men er du puddeltispe eier, kan man gjerne gjøre seg klar fra dag 58
Mange spør også om tegn på drektighet, det er også ulikt fra tispe til tispe.
Noen er helt som vanlig til fødselen er igang, andre kan kaste opp etpar ganger, noen er trøtte og mer kosete, atter andre vil være mer ifred. Tror ikke det er noen "mal" for tispene.
Men man forventer jo at det blir resultat, men ikke alle tisper har lett for å ta seg, ikke alle hanner er like produktive heller.
Da er det å vente i spening, da...
De fleste tisper får litt mer fremstående patter etter etpar uker, noen får økt matlyst, men ikke alle.
Hvis du er sikker på at tispen er drektig, skal hun ha et godt for og mosjon som normalt. La henne gjøre det hun selv føler for. Dyrene er klokelig innredet slik.
De to siste ukene av drektigheten, kjenner man økende liv i magen, siste tiden kan man tydelig kjenne hva som er rygger, poter og hoder. Dette er en skikkelig kosetid, man vet at det "er noe der", kjenner livet under hendene, og har en kosetid med den vordende mor, selvsagt. Det er godt for tispene å kjenne nærheten til sin eier nå, de vet jo heller ikke helt hva dette kan være, og mange ganger ser de på deg med undrende blikk.
De siste dagene siger magen ned, tispene får "pæreform", kjønnsorganet blir bløtere, og i denne tiden tar de fleste tisper livet mye mer med ro. Puster gjerne tungt og finner ikke riktig noen god liggestilling.
Graving og litt pesing kan også forekomme siste uken, man tror selvsagt at nå skjer det, dessverre ofte falsk alarm, men man må jo holde seg "på vakt" for å være sikker!
Siste tiden er det ihvertfall best å ha tispen i nærheten, tilfelle fødselen plutselig kommer igang om natten, hvilket ikke er uvanlig.
Dagen tispen er klar til å sette nytt liv til verden, begynner kanskje med rastløshet, litt oppkast, mer rastløshet...dette kan pågå i timer, andre går nesten rett i fødsel, også her er forskjellene store og varierte.
Den første tiden er utblokkingen, da skal kanalen gjøres klar til fødsel, vi har opplevd denne tiden alt fra 2 - 24 timer, hvilket er helt vanlig og normalt.
Tisper som har hatt kull tidligere, bruker gjerne noe kortere tid på denne prosessen.
Det er viktig at tispen får styre sakene selv nå, hun vet fra naturen hvordan hun helst vil ha det. Men forlat henne ikke, vær der, gjør henne trygg i situasjonen, uansett om det ikke er en førstefangsfødende tispe.
Valpekassen bør gjerne ha vært klar siste uken, slik at hun kan ha blitt introdusert til den, snust og kanskje lagt litt der også. Men det bør man ikke forvente
Valpekassen kan være så mangt, alt fra dyre innkjøp, hjemmelagde, en kraftig pappeske. Noe som har fungert godt for oss de siste årene er et stort Varikennelbur som vi deler i to. Delen som det da blir en åpning i, stenges igjen, slik at ingen valper havner på gulvet, for det er mye kravling på disse små!
Etter timer med blokking, kommer tiden med pesing, pesingen kan komme og gå i perioder, for så å bli svært intens. Da vil hun også grave, grave mer og mer, ofte bite i teppene i valpekassen, rett og slett styre voldsomt. Oppkast er heller ikke uvanlig på dette stadiet. Det kan og hende det ser ut som om hun må på do hele tiden, hun hopper ut av kassen, tisser gjerne litt, for så å returnere til arbeidet. Dette kan også stå på noen timer, men dette varierer fra tispe til tispe nok engang
Plutselig ser du en liten endring, hun kan ofte skjelve litt på dette stadiet, det begynner å gå trekninger gjennom kroppen. Etterhvert skjønner du at det er trykkrier, de kan komme i bølger. Noen ganger legger tispen seg til å sove litt innimellom, så er det på igjen, pesing, graving og trykking.
Omsider, etter intense trykkinger, begynner valpen å komme ned i kanalen. Du ser kjønnsåpningen strekke seg, og at det er "noe der". Tilslutt vil strevet bli belønnet med en pose som kommer tilsyne i åpningen.
Her er posen med valpen på vei ut. Posen kan gå litt frem og tilbake, det er også normalt. Husk! Dette er hardt arbeid!
Fremdeles på vei ut..dette kan ta tid.
Viktig å se til at posen er hel, har det gått hull på posen, bør ikke valpen ligge for lenge i moren!
Nesten ute, og vi ser det er setefødsel.
Vi pleier å ta valpen ut av posen, holde den med hodet litt nedover i hånden og knipe i nakken. Dette for å se til at valpen piper og får blåst ut fostervannet. Det øverste er morkaken, den kan ha ulike farger. Den skal helst spises, da det setter igang hormoner som setter igang melkeproduksjonen.
Kommer det imidlertid mer enn 3 valper, ikke gi henne mer enn 3, da kan det bli endel diare. Kraftig kost, morkaker!
Nyfødt, avnavlet og på egenhånd...
Vi lar ikke moren slite av navlestrengen, det hender hun sliter for hardt, noe som kan gi navlebrokk. Vi enten kniper navlestrengen til den blir hvit og klipper av, eller binder for med tanntråd. Da går det en liten stund før moren vil rive helt bort navlestrengen. Kanskje lenge nok til at valpen får roet seg, og mor ikke er så intens.
Valpen fødes i en fostersekk, men det hender det kan gå hull på posen før valpen er ute. Valpen bør ikke stå i moren mer enn max 2 timer, får du ikke valpen ut etter denne tiden, bør kyndig hjelp få ut valpen.
Far i huset her, har kunnskap til å hente slike valper som sitter fast, og hvor moren er veldig sliten, men dette er noe jeg IKKE vil anbefale noen, da man skal vite nøye hvordan det gjøres, og det er uhyre lett å gjøre skade om man ikke vet nok om tispens anatomi.
Etter at første valp er ute, er moren ofte sliten, vi pleier å gi litt majones og svakt sukkervann, slik at hun får mer krefter og energi til å trykke ut neste valp. La henne ikke få mer enn 2 teskjeer sukkervann, det er bare som et lite "boost" for henne. Vil hun drikke, la henne drikke litt, selvom det ofte resulterer i oppkast.
Det kan også hende at ikke morkaken kommer ut samtidig med valpen, da SKAL IKKE valpen forløses fra moren, klipper du navlestrengen nå, kan morkaken bli liggende igjen, og det er en morkake pr. valp! Man må se til at alle morkaker er ute, ellers kan det gi infeksjoner.
Vi har opplevd at valp nr.2 blir født mens den første henger fast i morkaken som fremdeles er inne i moren. Så det er altså mange ting som er mulig i en fødsel. Morkakene kan i enkelte tilfelle bruke litt tid på å komme ut, men hovedsaken er at alle er ute tilslutt!
Det er viktig å prøve å holde seg rolig, selvom du kanskje bekymrer deg for noe. Den fødende merker uroen din, så hold deg rolig, kontakt veterinær om det er noe du synes er merkelig, eller ikke forstår.
Etter at alle valper er kommet vel ut, ta deg tid med den lille familien, skift rene underlag. Noen fødsler er nesten uten blod og søl, andre er mer sølete. Det skal være rent hos mor og valper!
La henne nå få slikke de, snuse og ordne med de. Det kan se ut som om de får en røff behandling, men tispen vet hva hun gjør! Den veldig kraftige slikkingen på magen, er for å få ut beken (avføringen valpen har i tarmen, og sort), man bør se at beken kommer ut, beken skal ikke ligge i tarmen på valpen.
Når alt har roet seg, kan du prøve å la moren få drikke, hun har hatt et hardt arbeid og trenger litt "påfyll". Nå skal jo kroppen hennes i uker fremover være matstasjon for sultne, grådige valper.
Lett kost, avsilt havresuppe er bra om hun vil ha det, men her prøver vi å få mest mulig fett i tispene.
På do kan det være vanskelig å få henne, la henne heller få tisse på egnet underlag, fremfor å tvinge henne ut fra de nyfødte.
Diare er vanlig etter fødslene, den kan være mørk, seig og illeluktende, men det er en renselse. Varer diareen mer enn etpar dager, gi ZOO LAC som stabiliserer magen.
Etterhvert kan du gi moren mer mat, rått egg sammen med rå kjøttdeig er fint tilskudd. Ofte vil de ikke spise det vanlige foret, og da er det godt med litt særbehandling og mat på sengen. Det er også viktig den første tiden at du kan være litt oppfinnsom angående maten, og ikke spar på fett i kosten nå, for det er ganske mye energi som går med denne tiden til melkeproduksjon!
Tilbring de første nettene med mor og valper, da er du obs på lyder, og se til at alle valper har patt, og at de har det bra.
Her blir man ofte sliten selv, men det får ikke hjelpe:)
NOEN BILDER AV FØDSEL...
Mulan første fødsel, litt småblodig..
Sjekke litt at alt er bra
Frottere valpen litt, her var en med endel fostervann
Få ut fostervann, og høre at valpen piper
 Trøst er viktig! Rett før valpen kommer, kan vi se bak
Når fødselen er skikkelig igang, bruker vi slike underlag og bytter ut for hver valp, siden det fort kan bli som nedenfor
Her er valpene født, og når alt er grist til, ligger pelspleddet rent under lagene med tisseunderlag, og det er bare å kaste i bosset. En veldig grei løsning.
Hvis moren er grisete etter fødselen, får hun grønnsåpevask bak, slik at hun føler seg vel, og at det ikke skal bli bakterier som ikke skal være der.
Her er en som satt fast, og far drar forsiktig ut når det kommer trykkrier. Dette er vondt for moren, så det er viktig at hun ikke blir mer redd enn nødvendig, snakk beroligende!
HUSK HVER ENESTE FØDSEL OG HVER ENESTE VALP ER UNIKE OG TRENGER DEG, OG GI TISPEN DIN ALL DEN OMSORG DU KAN FOR AT HUN GA DEG LIV!
Ha for hånden ved valping: sterilisert saks, tanntråd, eller annen tråd, vann til å vaske hendene i (gjerne grønnsåpevann), håndklær, vekt, telefon, kaffe/te (til deg selv), sukkervann. Ha gjerne og en pose til diverse som du tørker bort griseri slik at det er ute av veien. Ellers gir vi tispene våre litt majones om de vil ha noen få slikk av det, men det er noe vi har erfart kan være godt for de.
Ellers gi tispen det å spise som hun orker, nedsatt matlyst er ikke uvanlig, men følg med det. Geitemelk kan noen tisper ha stor glede av den første tiden.
Feber er en ting å passe på, det kan være jurbetennelse, eller en begynnende livmorbetennelse.
Diegivende tisper skal ikke bli kald under buken.
Håper jeg har fått med noen gode råd, og tar gjerne imot kommentarer om noe mangler.
Ha noen flotte uker sammen med mor og valper!
LYKKE TIL!
|
|
|
|
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|