Til Minne Om Solnes Star Dust

         


Til minne om vår kjære - kjære Solnes Star Dust, Stella...
en
engel som vi mistet så altfor tidlig og fullstendig meningsløst...

Dette er noe jeg har gruet meg til lenge, å skrive hennes minneord, det er like vondt hver eneste gang å minnes hennes meningsløse død, så øynene er temmelig våte allerede.

Stella var vår andre puddeltispe, en liten, vakker, lys, aprikos toy.



Stella ble født 18. februar 2002, og døde 12. april 2004, 14 dager etter å ha gitt liv til Stella, Leo og Simba.   Den største gaven vi kunne fått, men vi ville jo også hatt deg, Lillhund!

Nå etter snart 6 år har jeg endelig fått tatovert hennes portrett på overarmen, dette har jeg hatt ønske om siden vi mistet henne, og nå har jeg henne alltid hos meg, på hjertesiden...




                         

Her er hun, så utrolig levende, det er godt å ha vissheten om at hun alltid er på meg.

Dette gjorde jeg for å hedre hennes minne, kjære, lykkelige Lillhund!




                                    

         
       
                                       

Stella var en myk og hjertekjær hund, hun likte best å gå på tur når hun fikk sitte på armen til mor, men når det var noe hun fant spennende påbakken, da ville hun ned for å undersøke.  Da gikk hun et lite stykke, for så å sette seg ned å se på meg med store, brune, bedende øyne: Nå kan du ta meg opp igjen, mor, jeg kan sitte på armen litt til...

Stella elsket å springe ute når været var etter hennes smak, hun likte ikke regn, kulde, eller skumle kumlokk.  Stella elsket, som datteren, solen og varmen.  Ville gjerne ligge ute og nyyte solens varme, lukte på blomster og da smilte hun, dette var livet!
 Stella elsket pene blomster...

Lille Stella gjorde det bra på de to
utstillingene hun rakk å være med på, fikk HP og CK med gode kritikker som særlig gikk på at hun var meget feminin.

Vi paret Stella med Remaro`s Gold Fashion da hun var 2 år gammel.  Stella syntes det var stas å være drektig, hun var veldig stolt over magen som ble så tykk og rund.  Den måtte vi stadig kose med og kjenne på livet der inne.




Stella ble mamma en søndag formiddag, 28. mars 2004 ble de små født.

Hun var en fantastisk mamma, koste og stelte valpene sine med stor glede.
Innimellom hadde hun tid til mor og far, vise at hun fremdeles var vår " Lykkelige Lillhund ".


               
                      
           
                Den vakreste vi visste om...



Etter 14 dager, ble Stella fryktelig syk, hun kommer bort til oss og ber om hjelp.  Hun rister i kroppen og vi ser at det er noe skrekkelig galt fatt.
Det rare, og gode, var at nettopp denne dagen hadde vært så fin...For første gang siden fødselen, hadde hun vært på en god luftetur, løpt og virkelig kost seg.

Den gang bor vi i Måløy, veterinæren er i Nordfjordeid, ca.3 kvarters kjøring unna.

Far hiver bilen igang, mor pakker valpene i bur, og Stella blir pakket inn i et pledd.
Turen går med nødlysene på, jeg sitter med Stella på fanget og merker at hun blir stadig verre og verre.
Tårene renner, det er vel ingen av oss som tror det er håp for Lillhund, men vi sier ingenting på turen.
Far kjører alt han klarer, og etter 35 minutter er vi fremme hos veterinæren.

Da er dessverre vår kjære jente ikke bevisst mer, hun verken ser eller hører og kan ikke gå.
Den kjære - kjære lille kroppen har gitt opp, men det er fremdeles liv...såvidt.


La ikke lyset ditt slukke, Stella!

Veterinæren ser på oss med tårer i øynene, gjør klar bedøvelses sprøyten.
Stella får dosen med bedøvelse, og mor pakker Lillhund godt inn i jakken og går utenfor i luften, dette er den aller, aller siste gangen jeg er ute med henne.
Hun har er lite, klart øyeblikk, kanskje langt nok til at hun hører at hun er det kjæreste vi har...elsket over alt på jord, og at nå skal hun få hvile.  Valpene skal vi alltid passe på for henne, de er jo en del av henne!

Etter noen minutter sovner Stella i armene mine, og jeg går inn igjen med henne.
Far og veterinæren ber meg gå ut, avlivnings sprøyten må settes i hjertet fordi hu har så dårlig sirkulasjon, og det synet er ikke noe verdig i det hele tatt!

Men jeg MÅ være der for henne, det elskelige vesenet som har gitt meg glede bare ved sitt blotte nærvær, nei, henne skal jeg følge hele veien, uansett hvor vondt det er.

Den siste sprøyten settes direkte i hjertet, jeg holder rundt henne, stryker den bittelille kroppen som enda dufter av blomster...

Etter nøyaktig ett minutt stopper hjertet, og Star Dust er ikke blant oss mer.
Far klipper av toppen hennes, den er rammet inn...enda dufter den av henne...

Stella duftet alltid blomster....







Stella blir obdusert, uten at det blir gjort spesifikke funn.  Nå i ettertid vet vi at dødsårsaken var melkefeber, dette pga. av at hennes datter også ble rammet.

Hvordan vi klarte å kjøre hjem, aner jeg ikke, jeg satt med Stellas bittesmå valper, far kjørte.  Jeg vet ikke hva vi snakket om, eller om vi snakket.

Vi visste ikke hva valpene skulle ha , eller hvor mye, veterinæren kunne ikke noe han heller.  Vi prøvde og feilet, endte opp med noe som heter Esbilac.
Hver boks kostet ca.400kr.den gangen, men det var dette som fikk vekten til å øke.

Vi bodde i valpekassen, matet de med sprøyte hver annen time, vasket de på buken slik at de fikk gått på do.  Var rundt de hele tiden for de trengte varme og kontakt.   Det var er stort ansvar  for oss...


                                        
                                                                                            
                                                        
                                            
                          
 Engelen vokter de små
                                                                                    


De små valpene krevde at vi ikke lot sorgen ta overhånd, de krevde oss 24 timer i døgnet, heldigvis!

Noen dager etter Stellas død, gikk jeg dit vi hadde vår siste tur.
Jeg kastet roser og båndet hennes på sjøen, ba om at hun hadde fred nå.


          
                   LYKKELIGE LILLHUND...

Vi tror at Star Dust er en stjerne, en stjerne vi tenker på hver eneste dag, og vi hedrer hennes minne ved å ta godt vare på valpene hennes som er 5 år nå...
 Første natt uten mamma, det er vanskelig for 3 små, det..

TAKK; KJÆRE STELLA FOR AT DU VAR LYSET I LIVET FOR OSS

TAKK VÅR LYKKELIGE LILLHUND FOR AT VI FIKK
VÆRE DIN MOR OG DIN FAR

TAKK FOR AT DU ELSKET OSS LIKE HØYT SOM VI ELSKET DEG!

                           MOR OG FAR


                                                                                      
                                                                           

Bright eyes burning like fire

    Bright eyes...how can you close and fade?

       How can the light that burned so brightly

          Suddenly burn so pale?

              BRIGHT EYES                      Art Garfunkel