 |
|
|
 |
|
En liten presentasjon av oss
Hundene kommer i første rekke her i huset, og sånn skal det være!
I manges øyne lever vi nok ganske kjedelig, men når vi har så mange hunder, blir det en livs stil, man må prioritere dyrene foran mye annet. Derfor blir det ikke mye ferie og turer på "byen" for oss, men det er heller ikke noe savn.
Her er to av hundene tatovert på oss, så høyt er de elsket. Kunne jo ikke tatovere alle, men her er to som står hjertet særlig nært...
 Mor har vår første Stella, hun som mistet livet i melkefeber 14 dager etter å ha satt til verden Stella, Leo og Simba som vi alltid kommer til å ha her hos oss! Dette var en utrolig god og vakker engel...
 Far har fått hennes ene sønn, Simba på armen, han er liksom "Gromgutten", han!
En staselig og flott dverg, far til mange små:)
Er det noe nam på gang, eller er det bare noe lureri?
Her har far Simba og datter Nala løpt masse etter ball for å avreagere etter en utstilling, utstillinger tar på!
Slik begynte det med puddelrasen
Vi er et ektepar i "vår beste alder". Vi er begge vokst opp med hunder og andre dyr, men puddel interessen startet da vi etterhvert ble allergikere.
Så savnet vi å ha hund, livet ble trist uten..men vi hadde hørt at puddelen skulle være allergivennlig, så vi fikk en puddel til låns. Dette gikk da riktig så bra, og vi bestemte raskt at puddel, ja-det SKULLE vi ha!
Agnar trodde disse småtassene var hunder som var mest egnet for kvinnfolk, men han endret raskt oppfatning da vi kjøpte vår første sorte dvergtispe, Solnes Voodoo Dance! Her var det ikke noen fredelig sofapute vi hadde fått i huset!
Dette var virkelig en bestemt dame med sine meningers mot, og tennene kunne hun også bruke, uff, det kunne være vondt!
Her er en liten sort bestemt dame, vil gjerne tygge litt på mor, mor prøver å kose, men jeg vet ikke helt, jeg...
Vi hadde ikke hatt Elina, som er hennes daglignavn, lenge før vi ønsket en søster til henne. Vi trodde det ville glede henne også, ha en liten venninne .
Etter at Elina hadde vært på sitt første valpeskue og selvsagt blitt BIR og unngått å bite hånden av dommeren, ja- den samme søndagen får vi tilbudet om en søt, liten, lys aprikostispevalp på 10 uker av Elinas oppdretter.
For å si det mildt, så kunne ikke mor komme seg raskt nok ut fra utstillingen!
Dette var en ute utstilling, regnet pøste, det var kaldt og guffent ute, så vi skulle dra rett til Elinas oppdretter og hente valpen.
Da vi kommer kalde og småhutrende inn i stuen, venter vi på at valpen skal hentes. Idet det bittelille nøstet kommer inn i rommet, bryter solen gjennom, og det ser ut som den lille engelen er omkranset av lyset, for et vakkert syn!
Den lille valpen løper på sine korte ben rett i fanget mitt, og der får jeg masse suss, og hjertet mitt er borte vekk i denne nydlige skapningen.
Det er Solnes Star Dust, Stella, vi har med oss tilbake.
Den lille frøkna tusler litt rundt, finner litt mat, tisser på avisen og går så og legger seg i et åpent bur og sovner momentant. Enkelt og greit, her er hjemmet mitt, så det er bare å slå seg til ro, virket det som hun tenkte. Den første natten var det også bare fredelig, i motsetning til da Elina kom og gråt i 3 døgn...
Selvsagt ble Elina sjalu, ellers hadde det ikke vært Elina:)
Hun skulte olmt på alt Stella foretok seg, samlet alle lekene mellom framlabbene sine og knurret på Stella om hun var i en radius rundt Elinas territorie på omlag meteren.
Men den lille, lyse jenten visste råd, når Elina var på den måten, gikk hun bare rolig inn i et åpent bur og lukket "døren" igjen med poten sin og la seg til å sove.
Elina stod utenfor og bare så, dette var mystisk, tenk ingen reaksjon på alt det smarte jeg kan!
Stellas første dag hjemme, ikke store jenten! Er det rart vi ble helt forelsket?
Så ble det fler og fler...
Etterhvert som tiden gikk, ble vi bare mer og mer forundret over de to jentene våre, de var smarte, gjorde oss glade, var utrolig utholdende på turer, ja, det var ikke den ting vi fant som var negativt.
I tillegg virket dette som en særdeles frisk hunderase, hvilket gjorde oss trygge på at vi hadde gjort rett i å velge "vår" rase.
Etterhvert ble det også mer av utstillinger, og de to jentene klarte seg helt bra, fikk sine CK og HP`er.
Vi lurte på om vi skulle ha en puddeljente til, men det var ikke lett å få det vi ønsket den gangen.
Vi ventet en god stund før vi hentet enda en aprikos tispe, denne gangen en mørk aprikos dvergtispe.
Hennes navn ble First Louises Voodoo, vi hadde da fått godkjent kennelnavnet, og til daglig het hu Molly.
Molly var like snill og god som Stella, men hadde ikke hennes engleaktige vesen. Molly var mer "ordinært" snill, men med en herlig måte å være på.
Hun var en liten turbo da hun var valp, høyt og lavt, uten å ense en eneste fare i verden.
Men vi hadde mange artige stunder med Molly, en skikkelig gøyal jente og passelig rampete:)
Dessverre ble Elina altfor sjalu da også Molly kom i huset, og det tok fra Molly mye av egenarten, hun turde ikke helt å være seg selv.
Nå er Molly og Elina hos nye familier hver for seg, nå har de det virkelig godt. De er godt voksne damer nå, Elina fylte nettopp 7 år, Molly 6 år.
Så på denne måten utviklet oppdrettet seg, og vi lærer stadig nye ting, vi oppdager også at det er godt å ha lærdom å strekke seg etter...aldri ta noe for gitt og være takknemlig for alt vi har!
 
En liten Mollyvalp som bare er 8 uker, meget forundret over verden, men bare vent...
|
|
 |
|
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE
|